Hundene som redder liv

Publisert i Lindesnes avis 26. mai 2018. Artikkelen kan leses i sin helthet i vedlegget.

Wenche Alsand som bor i Lindesnes legger ned rundt 15 frivillige treningstimer i uka sammen med hunden Lucas. Sammen er de med på å redde liv.

MARNARDAL – Mange spør hva det er som driver oss, for vi får jo ingenting for alle timene vi legger ned. Gleden av å gjøre en forskjell og å være med på å redde liv er det som driver oss. Uten frivillighet hadde politiet vært alene i søk etter savnede personer. Men når det plutselig kommer frivillige, som Norske redningshunder og Røde Kors, blir det en felles innsats. Det er utrolig viktig, sier Wenche Alsand, som opprinnelig er fra Grimstad men bor på Snig i Lindesnes. I helgen var hun sammen med 25 andre fra Agder-laget til Norske redningshunder på treningshelg i Marnardal.
Langhelgen ble tilbrakt på Skogtun og treningsøktene foregikk i et skogholt nær Breland, Bjørnestøl og Høye.

I beredskap for alle
Norske redningshunder er en frivillig organisasjon som er ute på alt av redningsaksjoner der politiet behøver bistand av hund. Norske redningshunder Agder distrikt har en årlig samling hver vår. Tidligere har de vært på Evje, men i år falt valget på Skogtun.
– Jeg har familie på Breland og er godt kjent i Marnardal. Det er praktisk med tanke på å låne terreng fra grunneiere. Alle grunneierne har vært positive når vi har spurt, og det må vi takke veldig for. Vi er jo i beredskap for alle om noe skulle inntreffe, så vi setter pris på å få låne terreng, sier Alsand.

Med i forsamlingen på Breland er alt fra nybegynnere til godkjente hunder. Alsands retriever Lucas ble nylig regodkjent og er på tjenelista for to nye år. – For å bli godkjent skal man gjennom en rekke tester, som lydighet, spor, felt og rundering. Dette avsluttes med ukas arbeid, som to instruktører fra Norske redningshunder står for. Der går de gjennom forskjellige søksteknikker, sier Alsand og legger til at det i snitt tar to til tre år å bli godkjent som redningshund.

Hundetrening

Når Lindesnes besøker treningshelgen er det Andre Hårdes hund Garm som trenes. Garm er en såkalt nybegynner, men imponerer stort allerede i første økt. En gruppe på fem personer går ut i skogen. To personer gjemmer seg på forskjellige steder, og det er opp til hunden å finne dem. Lisbeth Ludvigsen fra Bergen er utdannet instruktør og er en av fire instruktører som er med på treningshelgen. Instruktørutdannelsen er toårig og går gjennom en egen instirusjon. Ludvigsen, Alsand og de andre var imponert over Garms innsats. – Og her går ingenting på flaks. Alt skal lekes inn hos hunden - for hos dem er dette bare lek. Når de klarer oppgavene får de belønning, sier Alsand.

15 timer i uka

Selv har hun sammen med Lucas vært med i Norske redningshunder siden 2012. Nylig ble de regodkjent for to nye år, og dermed fortsetter de å være i beredskap. Alsand bruker i snitt 15 timer i uka sammen med hunden på å trene. – Det er utrolig tidkrevende og man er nødt til å ha en familie som støtter opp. Man betaler jo i tillegg alt selv, og derfor krever man jo at familien forstår hvorfor du velger dette. Jeg er selv mor og mormor, og de i familien er så vant til at jeg er på trening og aksjoner og alltid er i beredskap. I tillegg har jeg avtale med jobben i Mandal kommune at om det skjer noe, så kan jeg dra ut på oppdrag, sier Alsand. Datteren Anniken Skår Finsådal er blant familiemedlemmene som har observert Alsands lidenskap på kloss hold, og barnebarna vil ofte være med på treningsturer med hunden. – Vi vet hvor mye tid hun har brukt på dette, og det er tidkrevende og hardt arbeid. Og selv om hun har prøvenerver klarer hun alltid å holde fokus på å bestå prøvene, sier Skår Finsådal.

Rundt ti prosent

Alsand sier at det for mange frister å bli med i Norske redningshunder, men mange faller også av når de ser omfanget. – Det er kun cirka ti prosent av de som vil starte med dette som gjennomfører - rett og slett fordi det tar for mye tid, sier Alsand. Hun beregner at hun i snitt blir kalt inn til to månedlige redningsoppdrag. Ofte går alarmen om natta i rufsete regnvær. – Man blir gående alene i skauen i mørket, uten egentlig å vite hvem man leter etter, annet enn politiets opplysninger. I fjor sommer gjorde vi et funn der en senil og dement dame var meldt savnet. Vi fant henne nedkjølt i en skråning. Hvis vi ikke hadde gjort det, ville hun nok ikke levd i dag. Det er motivasjonen og et funn gjør det verdt hver eneste treningstime, sier Alsand, og legger til: – Men noen ganger går det andre veien. Og de gangene vi gjør søk i mange dager uten å finne personen, er det ikke med en god følelse jeg kjører hjem, sier Alsand, som legger til at samarbeidet med politiet og andre frivilligorganisasjoner som Røde Kors er svært godt på redningsoppdrag. Alsand mener hundene gjør en uvurderlige i søk etter savnede personer. – De kan lukte mennesker på lang avstand, så det er klart de er effektive i søk, sier hun. – Kan alle hunder bli redningshunder? – Det er nok noen raser det er enklere å trene. Retrievere, schäfere, border collie, riesen og malinois er godt egnet. Hundene blir også trent som en idrettsutøver og skader kan oppstå. De er i god fysisk form, og det er mye stell for å bevare muskler og ledd, sier Alsand.

Også sosialt

Da Agder-laget til Norske redningshunder i helgen hadde samling gikk timene på dagen med til å trene med hundene. På kvelden var det tid for det sosiale. – Det er mye sosialt på kvelden og det er hyggelig å bli kjent med de andre fra Agder. Vi blir en sammensveiset gjeng, sier Alsand. Samtidig ligger det alvor i enden. – Vi er ingen hundeklubb som gjør dette for gøy. I enden handler det om å få en telefon midt på natta, bli satt ut i en skog og søke alene i timevis. Det at noen kanskje detter av fort kan være bra, så de ikke bruker tid på noe som ikke passer for dem. For dette er en livsstil, sier hun. En av de som har funnet sitt kall og som var med på Breland i helgen er Lene Gulbrandsen. – Det er en kombinasjon av hundearbeid og å være en del av frivilligheten som driver oss. Vi blir ofte kalt ut på aksjoner og med det gjør vi en forskjell. Det har en betydning, det vi holde på med, og det er deilig å være del av noe større enn seg selv, sier Aas. J

Avhengig av frivilligheten

Leder av operasjonssentralen i Agder politidistrikt, John Repstad, mener innsatsen fra de frivillige er uvurderlig i redningsaksjoner. Norske redningshunder er en av mange frivillige organisasjoner vi setter pris på. Vi bruker ofte Norske redningshunder i aksjoner, og de gjør en utrolig god jobb. Vi er helt avhengig av frivilligheten, sier Repstad til Lindesnes. Så sent som torsdag viste organisasjonen seg som viktig da det var de som fant en savnet person i Lillesand. – De er alltid raskt på pletten og har et godt samarbeid med politiet på stedet, sier Repstad. Samarbeidet kan imidlertid alltid bli bedre og Repstad ønsker seg mer samkjøring med frivilligheten også utenfor redningsaksjonene. – Derfor skal vi ha et seminar med lederne i de forskjellige organisasjonene der vi tar opp ting vi gjerne skulle blitt bedre på, samt det som fungerer godt. Da kan vi bli enda bedre rustet når vi trenger det. Jens Saanum Bessesen