Apporteringstrening

Apportering er en viktig øvelse for en redningshund. Den skal apportere div. gjenstander i alle de tre hovedøvelsene spor , felt og rundering. Allerede mens valpen er liten kan man begynne med apportering.

Shaping er en veldig god metode til akkurat dette. For å forsterke i akkurat rette tid er det lurt å investere i en klikkerboks. Den kjøpes på dyrebutikken eller på www.canis.no.

Denne skal fungere som belønningsignal . Vil du vite mer så kan du søke på www.canis.no. Boka klikkertrening for din hund skrevet av Morten Egtvedt og Cecilie Køste beskriver også dette bra. Kan kjøpes på Canis .Der er også et hefte ”Shaping” skrevet av Anders Hallgren i 1985.

Kort fortalt er shaping ( norsk : forming ) at hunden via flere mindre delmomenter nærmer seg den egentlige adferden. Man former altså gradvis en adferd nærmere og nærmere sluttmålet.Det er denne metoden man feks lærer opp delfiner, spekkhoggere, rotter osv.

Når man skal trene på apportering med tanke på spor og feltsøk er det en fordel å bruke mange ulike gjenstander f.eks. et stoffstykke m knute på , en bit av en vannslange, en spiseskjei, gamle solbriller, pastilleske osv osv…bare fantasien setter grensene her.

Der er også endel andre elementer som må gjennomføres hvis man vil bruke metoden shaping. Det kommer vi tilbake til etterhvert.

Vi starter med å lære hunden at klikket betyr belønning.

Det man gjør er å ha hunden ved siden av seg og så klikker man og gir hunden belønningen med en gang etterpå. Belønningen kan være små godbiter, leker ol. Hunden trenger ikke gjøre noe spesielt før man klikker, nå skal vi bare lære den å assosiere klikket med at det betyr: dette var bra – belønning på vei !

Gjør dette en 5-6 ganger og gi hunden en pause. Man må kjøre flere slike økter og dette går som regel veldig fort.Gi godbiten/leken til hunden umiddelbart etter klikket og akuratt på dette nivået kan du godt ha godbiten klar i hånda.

Når hunden har lært hva klikket betyr må godbitene ned i lomma. Husk å holde hendene ned langs siden slik at det ikke er at hunden ser hånda di i lommen eller at den lukter godbit i hånda og at det er dette hunden assosierer.. Når man har klikket, da først tar man frem belønningen og det gjør ingen ting at det tar et par sekunder, det er selve klikket som forteller hunden at den gjorde rett og at belønning er på vei. Som du da sikkert forstår er dette en glimrende måte å få belønnet hunden i akuratt riktig sekund.

Etter et par dager kan man prøve en liten test, man klikker når hunden ikke ser på oss – hvis den da snur seg mot oss så kan man anta at den har assosiert riktig. Husk har man klikket skal man ALLTID gi belønning etterpå !!!

Når hunden nå assosierer klikket med at belønning er på vei, så kan vi begynne å forme inn/shape apporteringen.

Man holder en gjenstand foran hunden.Hvis hunden tar gjenstanden i munnen – klikk og belønn !

Hvis den ikke er så interessert så senker man ”kravene”.

Man kan gå et roligere sted, inne feks og man kan klikke og belønne hvis hunden ser på gjenstanden eller hvis den er borti med snuten.Man starter med det som hunden klarer. La oss si at hunden er av den nysgjerrige typen og setter snuten borti når du viser den en gjenstand. Da klikker og belønner man. Så gjør vi dette noen ganger, man kan forandre hvor man holder gjenstanden, litt til siden ol slik at hunden etterhvert aktivt oppsøker den. Når dette går bra må man øke kravene, dvs nå må den åpne munnen før vi klikker og belønner. Ikke holde særlig fast bare såvidt åpne munnen.Holder den fast allerde nå er jo det fint da må man raskt klikke og belønne. Dette går bra og neste gang prøver vi å øke kravene litt. Det kan være en fordel å ha hunden i bånd under disse innledende øvelsene.

Husk å ikke holde på for lenge av gangen.Det kan jo være individuelt, men en 5-8 repetisjoner er nok, så en pause på et par minutt osv. Hver treningsøkt kan starte med forrige trinn slik at hunden kommer igang.Så øker man sakte kravene. Holde fast i 2 sekunder , holde fast i 5 sekunder, holde fast i 10 sekunder, holde fast i 15 – 20 sekunder.

Hele tiden jobber vi med hunden foran/ved siden.Ikke fall for fristelsen til å kaste gjenstanden for å se hva som skjer.Det kommer på et senere tidspunkt.

Hvis hunden plutselig ”kobler ut” må man stoppe.Da har man enten holdt på for lenge eller man har øket kravene for fort. Med kobler ut mener jeg at den begynner å gjøre andre ting , snuse rundt eller noe annet.

Mens hunden leker/spiser belønningen tar man gjenstanden opp i hånda. Det er viktig at den i starten kommer fra hånda og ikke at den ligger på bakken.

Etterhvert når hunden holder fast kan man ta hånda og bevege rundt hundens munn, under , ved siden osv. Dette er forstyrrelser som skal gjøre apporten sikrere.Er man ekstra vågal kan man også vifte med en pølse foran snuten – hunden får pølse hvis den holder fast til vi har klikket.

Nå er det på tide å bruke mange ulike typer gjenstander, av tre, plast , metall, stoff mm. Bare husk å senke kravene litt når du introduserer en ny gjenstand. Gjenstandene kan godt fra starten av være ganske små – dvs fyrstikkeskestørrelse eller litt større. Man bør også variere størrelsen.

Jeg har en skål med ulike gjenstander i som jeg trener på nesten daglig inne. Bytt ut gjenstandene med jevne mellomrom og husk pauser.

Etterhvert lar vi gjenstanden bli liggende igjen på bakken mens hunden koser seg med belønningen. Ha is i magen og vent og se hva hunden gjør.Hold klikkeren klar og hvis hunden tar den opp fra bakken klikk og belønn med en gang den har plukket den opp.Repeter et par ganger, ta pause og repeter på nytt.

Så økes kravene også her, man lar hunden ta gjenstanden og så må den holde fast i først 5 sek så 10 sek så 15-20 sekunder før klikk og belønning kommer. Så kan man begynne å gå rolig fra hunden og få den til å følge etter oss med gjenstanden i munnen. De første gangene klikk og belønn når den har tatt et par skritt , øk gradvis lengden den må gå , snu og vend osv..

Ha gjerne bånd på hvis du trener ute slik at hunden holder seg ved deg.

Har hunden også lært sitt så kan man nå kommandere eller bare vente og se om hunden setter seg før man klikker og belønner.

Hva hvis hunden slipper før vi har fått klikket ?

Ingen fare – det vil de fleste før eller siden gjøre og det er endel av å lære dette.Man lærer av sine feil heter det og det stemmer. Hunden må gjøre feil også for å lære hva som er rett….

Det viktige er HVA man gjør når hunden slipper.

Jeg bruker ikke, som på mer tradisjonnellt vis, å korrigere hunden hvis den gjør feil.Det kan føre til en større passivitet pga ”redsel” for å gjøre feil.Det lar seg ikke forene med det at hunden selv må være aktiv og finne ut hva som fører til belønningen !

Vi som trener med shaping og/eller klikkertrening ,vil når hunden gjør feil , bruke negative straff .

Det vil si at vi fjerner et gode – altså belønningen !

I følge definisjonen på staff så er det bruk av straff når en adferd minker og det gjør den ved riktig bruk av negativ straff !

Hunden mister sjansen til å få belønningen sin. For at dette skal virke MÅ hunden virkelig ha lyst på belønningen, og adferden vi ønsker mindre av må ikke være selvforsterkende , for da er det jo ikke så farlig om den går glipp av belønningen heller.

Derfor er det viktig at du i starten bruker mye tid på å finner den belønningen som fungerer aller best for akuratt din hund. Varier gjerne, og ha en ekstra god belønning

( dvs flere godbiter, en ekstra kjekk leke el.lign.) som du kan bruke som ”jackpot” når hunden feks har gjort et gjennombrudd i treningen.

Tilbake til hunden som har sluppet gjenstanden. Du sier ingenting , tar bare raskt opp gjenstanden og snur ryggen til den ( sorry – dette er ikke godt nok ,dette får du ingen belønning for… ) . Enten vil hunden komme rundt til deg igjen eller du snur deg mot hunden og gjenopptar øvelsen.Vurder om hunden trenger en liten pause.

Det hender også at hunden tygger på gjenstanden………dette er noe vi ikke ønsker og da bruker vi igjen negativ straff. Jeg vil være svært forsiktig med å bruke positiv straff dvs ( påføre ubehag ) i forbindelse med trening. Positiv straff vil også, som definisjonen på straff sier, føre til at en adferd minker eller forsvinner.Problemet med positiv straff, i motsetning til negativ straff , er at man får ikke full effekt av feks baklengskjeding ( som er viktig når vi lærer hele øvelsen apportering og melding) når man bruker positiv straff , i tillegg oppstår ofte flere uheldige bivirkninger.

Selv om man etterpå gir hunden belønning vil man ”dra med seg” de negative konsekvensene ved bruk av positiv straff. Skal man bruke shaping er dette ikke forenelig med å påføre hunden ubehag – men dette er en annen og lang diskusjon som vi får ta en annen gang……

Altså – med en gang hunden tygger så tar vi fra hunden mulighet til belønning ( negativ straff ) – vi tar gjenstanden ut av hundens munn med en gang og snur ryggen til den…… Så snur vi oss mot hunden igjen og gir den mulighet til å bli beølnnet på ny. Det er en fordel å ha hunden i bånd også her. Det pleier ikke gå lang tid før hunden skjønner spillereglene og siden den må være aktiv med i læreprosessen selv ( istedenfor som med tradisjonell trening at man ”lokker” og ”lurer” hunden ) vil det den lærer ”sitte som spikret”.

Når dette begynner å sitte bra hos hunden kan man gjemme gjenstanden i litt høyt gress.Hunden kan godt se på de første gangene. Da må den bruke nesen og lete først.Når den tar gjenstanden opp – klikk og belønn !

Man kan også her ha på bånd for å unngå at hunden løper vekk , men man bør ha trent grundig på bevegelse mot fører med ulike gjenstander i munnen før vi legger den i gresset.

Man kan etterhvert legge ut flere gjenstander og tråkke opp et lite felt på feks 2×2 m eller 5×5 m. Hunden venter i bilen og tas fram når gjenstandene er lagt ut. Man sier ikke noe bare går med hunden mot ”feltet” og ha klikkeren klar. Tenk vindretning .Når hunden plukker opp gjenstanden kan man i starten klikke og belønne med en gang. Så økes kravene og den må inn mot oss og til slutt holde fast helt inne hos oss før vi klikker og belønner. Man bør trene mye på dette og på å bevege seg med gjenstander i munnen. Gå bakover og få hunden til å følge etter deg. Husk å varier type gjenstander du bruker.

Ikke før nå ville jeg ha prøvd med EN gjenstand i sporet !

Da ville jeg ha lagt sporet selv og i åpent terreng. Man merker av hvor gjenstanden legges ned .Gjenstanden bør være en hunden er kjent med , altså noe du har trent med tidligere.

Like før sporet gåes ta et par repetisjoner med en liknende gjenstand -holde fast , komme mot fører ol , klikk og belønn.

Når hunden kommer til pinnen gjelder det å ha is i magen…..vil den ta gjenstanden opp eller bare gå videre. Ikke lokk eller animer den til å ta den.La hunden selv finne ut hva den må gjøre.

Tar den opp gjenstanden kan du vente og se om den kommer helt inn ev lokk på den eller rygg litt bakover og snu siden mot hunden. Har du trent grundig på dette på forhånd vil den kjenne igjen situasjonen fra tidligere når du la ut det lille ”feltet” – ha klar klikkeren – klikk og belønn hunden på vei inn mot deg. Bruk mye tid på belønningen her , godbit eller leker, gjerne begge deler. Man kan godt avbryte sporet her eller man kan gå videre og finne en annen sluttgjenstand/godbiter.

I denne tiden når man trener mye med gjenstander utenom sporet kan man og bør man selvsagt gå spor men ikke fall for fristelsen til å legge ut gjenstander for tidlig.Er hunden ikke interessert i leke i slutten , legg ut godbiter i en sokk eller lignende og jobb med leken , jaktlek ol utenom sporet.Slutten må være en positiv opplevelse for hunden !!!!

Hvis hunden ikke tar opp pinnen , kan man holde den rolig igjen i sporlina og vente og se….Tar den ikke opp pinnen bare avbryt sporet og tren mer med gjenstandene. Da kan man også gjøre følgende øvelser :

Man har lagt et spor uten gjenstander ev kan man kutte ut sluttgjenstand også. Når man har gått spor en liten stund ( 100-200 m ) stopper man hunden og går litt til siden. Så tar man opp av lommen en gjenstand hunden kjenner fra før og trener på hold fast , komme mot ol. slik vi har trent tidligere. Da blir hunden vant med at sporet kan ”avbrytes” og at det også er gøy.

Man kan også legge et spor rett ut og rett inn i samme linje.Man legger en gjenstand i slutten ( der man snur ).Ikke noe langt spor, for det er vanskelig å huske hvor man gikk da….

Når hunden kommer til gjenstanden er der ikke noe spor videre framover…..vent og se om hunden plukker gjenstanden. Hvis ikke den gjør det må man trene mer med gjenstander , plukke opp osv utenom sportreningen.Husk litt trening hver dag gir mye raskere resultat enn kun en gang i uka.

Antall gjenstander i sporet økes gradvis og husk å varier hvor du legger dem. Noen ganger etter 50 m , 20 m, 100 m , 2 m , noen ganger legges gjenstanden i vinkelen…..

Variasjon,variasjon og TÅLMODIGHET er viktige ingredienser i sportrening.


Skrevet av Tone Larsen

Artikkelen ble skrevet av Tone i 2007