En hund som skal arbeide hard, det være seg på en jaktprøve, under jakt, redningshunder under søk eller på et hundeløp, behøver ekstra energi. Det sier seg selv. Men, hva slags energi og på hvilken måte skal vi tilfører denne energien – det er vi kanskje ikke like bevisste i forhold til.
Hundens energi-kilder er primært fett, samt karbohydrater og proteiner. Under normal trening og belastning behøver ikke hunden ekstra tilførsel av karbohydrater. Den vil få det gjennom tørrfôret/våtforet du gir den eller den kan omdanne protein til karbohydrat. Hvis hunden din hviler i fra 24 til 48 timer etter ei hard arbeidsøkt skjer dette automatisk. Da behøver du ikke bekymre deg for om hundens karbohydratlager er uttømt.
Når hunden er under hard belastning over en lengere periode samtidig som den får kort tid til hvile, vil dens energilagre tømmes. Dette er jo aktuelt når vi deltar på leteaksjoner som ofte varer i mange timer ja ofte i flere dager og f.eks. på hovedkurs/ukas arbeid der hundene arbeider over flere dager.
Hunden har to energilagre; et fettlager og et glykogenlager. Fett er lagret i fettvev rundt i hele kroppen og karbohydrat lagres som glykogen i muskler og lever. Når hunden din skal arbeide hardt flere dager i strekk er tilførselen av energi viktig. Karbohydrat utgjør en liten del av den totale energimengde hunden forbruker. Det krever imidlertid spesiell fôringskunnskap å få restituert hundens glykogenlagre hurtig og de har betydning for hundens yteevne. Til hund er det en type karbohydrat i form av glykogen som er maksimal. Det er den type glykogen som er kjedet i lange lenker, denne type glykogen kalles glykosepolymerer. Maltodextrin er et slikt karbohydrat som fremstilles kjemisk av maisstivelse. På apoteket kan du kjøpe et kosttilskudd som kalles Semper. Det kommer i pulverform og inneholder primært maisstivelse. Ellers brukes Maltodextrin i næringsmiddelindustrien som fortykkningsmiddel i ulike produkter.
I løpet av de første 15-20 minutter, umiddelbart etter en hard/lang arbeidsøkt, er mulighetene for opptak av glykogen på sitt maksimale. Det betyr at dette må tilføres hunden umiddelbart etter at hunden din er ferdig med et søk og skal ha noen timers hvil (mindre enn 24 timer) før neste arbeidsøkt starter. Det er fordi glykogenet kan tas hurtig opp i kroppen at dette 15-20 minutters vinduet kan benyttes. Reynolds har gjort fosøk med en gruppe sledehunder som fikk vann med karbohydrat (glykosepolymerer) umiddelbart etter trening og en annen gruppe som bare fikk vann. Etter fire timers hvile hadde de som fikk vann med karbohydrat nesten dobbelt så store glykogenlagre som de som bare fikk vann.
Du kan gjøre det gjennom vanning hvor du har i glykogen (vanligvis kommer det i pulverform). Man kan også overkoke (koke dobbelt så lenge) ris i kjøttkraft som kan gis ved leteaksjoner når man tar seg noen timers hvile. Det kan oppbevares i bilen eller tas med i beredskapssekken og gis til hunden ved lengre hvilepauser. Gi ca 50 gr av denne risen til hunden med en gang dere kommer til bilen eller tar et par timers pause.
Ved kortere stopp/pauser kan man gi hunden frysetørka kjøtt/vom eller en leverbit på ca 50 gr samt rikelig med drikke. Dette vil virke oppkvikkende og gi hunden ekstra energi. Karbohydratene tas raskest opp om de kombineres med litt proteiner. Litt kjøtt eller kjøttkraft blandes altså inn i overkokt ris, pasta eller potetmel. Det praktiske er ofte å gi hunden dette som drikke, altså litt kjøttkraft med ris i. Her må man prøve seg frem for å finne ut hva som passer best for deg og din(e) hunder. En hund skal ha ca. 2 gram karbohydrat pr. kg kroppsvekt, dvs. 50 gram til en 25 kg. hund. Jeg har selv erfaring med at dette kan fungere bra, og at hunden da raskere var klar for å søke videre igjen.
Dette med hvor lenge hunden trenger å hvile (korte vanning/energi-pauser og en lengre pause etter f.eks. 6-8 timers søk der man gir karbohydrat) kan man med fordel prøve ut under en øvelse eller trening. Det kan være en fordel å ha prøvd dette ut før man er på leteaksjon. Da vet man sånn ca hvor lenge hunden kan jobbe i strekk, selv om dette også er avhengig av temperatur o.l.
Kan man gjøre noe på forhånd ? Oppfylling med karbohydrater før belastning fungerer ikke i det hele tatt for hunder. Raske karbohydrater, så som druesukker, fører kun til overbelastning og væsketap. Hunder er altså ikke kameler, som kan fylles opp på forhånd. I steden må de fôres underveis, jevnt og trutt og i små doser.
Råfor/kjøttfor er selvsagt bedre enn tørrfor og det inneholder også mer vann, noe som er en fordel. Ellers yter hunden best om den får flere små måltider. Nærings-opptaket, spesielt proteinopptaket, bedres hvis måltidene fordeles på flere ( 2 el flere) måltider pr dag. Dette gjelder også til vanlig, for at hunden kan nyttiggjøre seg næringsstoffene i foret bedre.
På aksjoner fungerer frysetørka vom og/eller tørrfôr best, siden dette gir minst mulig bakterier og er lettvint å jobbe med. Det veier lite og er enkelt å ta med seg.
God kondisjon og riktig foring gjennom året er selvsagt viktig og grunnlaget legges her. Hunder kan faktisk klare seg ganske bra i flere dager/uker uten fullverdig for, men uten vann vil energien fort svekkes og prestasjonene blir gradvis dårligere. 2-3 % vanntap i kroppen til en hund fører til 20-30% redusert kapasitet i søket. Når hunden arbeider med væskemangel forsinkes transporten av blodet og musklene får utilstrekkelig med syre/næring. Musklene får syrebrist/melkesyre og hunden blir trøtt. Hunder kan dø om den mister så lite som 10-15% av kroppsvæsken.
Vann som gis til hunden uansett årstid bør være temperert. Gir man kaldt vann bruker hunden mye energi på å varme dette opp til kroppstemperatur. Denne energien hadde vi kanskje heller hatt bruk for i søket…?
Væskemangel påvirker ikke bare allmenntilstanden, men også luktorganets kapasitet (Sven Järverud). Luktorganet må være fuktig for å fungere. Når hunden blir tørst er risikoen stor for at den bryter søket etter figuranten for å lete etter vann. Ved lengre søk bør man ha med seg lunka vann og tilby hunden på midtlinja/i sporet/ o.l.
Fysisk trening av hund:
Hunder er skapt for fysisk utfoldelse. God fysisk kondisjon har en gunstig virkning på hunders (og menneskers) evne til å mestre psykiske påkjenninger. Turer der hunden får løpe løs i ulendt terreng er ofte den beste form for mosjon en hund kan få. Man kan også inimellom sykle eller jogge med hunden. Ikke for lange etapper og helst skal hunden trave. Små økter med galopp i oppoverbakker (ikke nedoverbakker) kan også være bra innimellom. Intervall trening med sykkel er lurt hvis hunden skal få en god utholdenhet.
Eks på intervalltrening (Sven Järverud):
- Oppvarming i rolig trav 5-10 min.
- Rask galopp i 2 min, deretter småtrav/gå i 2 min. Utrenede hunder starter med å gjøre dette 2 ganger. Siden økes dette opp til 3 min og intervaller opp til 5 ganger. Varier mellom 2 og 3 minutt.
- Avslutning : trav i 5-10 min
Hunden får også utholdenhet og styrke i muskler og ledd gjennom å trave rolig over lengre strekk. En avstand på ca. 5 km er ofte nok. Viktig at hunden synes denne form for mosjon er kjekk og at det skjer på relativt mykt underlag. Det viktigste er kanskje variasjon og at man øker turene gradvis.
Uten oppvarming vil det ofte, spesielt hvis hunden løper veldig raskt i starten, bli bygget melkesyre i musklene. Dette gjør musklene trøtte og stive, selv om hunden har god kondisjon. God kondisjon og oppvarming med en myk start og økende muskelaktivitet, foran fysisk krevende oppgaver minker risikoen for melkesyreopphopning og skader (Sven Järverud). Mange hunder liker å løpe løs i skogen og på fjellet og er man på f.eks. en leteaksjon bruker hunden både fysisk og psykiske krefter.
Det man må huske på da er å ta pauser med jevne mellomrom. Man bør koble hunden og la den hvile, la den drikke noe kjøttkraft o.l. For jakthunder anbefales det at for hver time den løper i søk, så gir man den lune gode pauser i oppmot en time før man søker igjen. Våre redningshunder løper kanskje ikke like mye som en jakthund og kan dermed kanskje søke to/tre timer før pause. Men dette må man finne utav med hver hund. Det som er sikkert er at etter en liten, lun pause med vann og litt næring, så vil hunden kunne ta seg inn og dermed jobbe lengre og yte mer.
Trening av hund henger nøye sammen med foring, stell og hvile. Etter dager med kondisjonstrening bør hunden få en hviledag. Det er under hviledagen at hundens muskler bygges.
Forer man hunden med slakterester og/eller rått kjøttfor så vil ikke bare utholdenheten og potekvaliteten bedres, men også hundens konsentrasjonsevne og generelle ytelse. Bruker man kun tørrfor vil et bløtkokt egg i foret være bra og gi mye vitaminer og mineraler som arbeidende hunder trenger mer av enn den vanlige hund. Ekstra tilskudd av oljer (sel eller fiskeolje regnes for den beste) vil tilføre mer fett og dermed hurtig energitilførsel.
Hunder fordøyer fett svært godt og hundens næringsopptak har også den enestående evnen til å omgjøre fett til vann, og dermed minker risikoen for uttørking. Det er behovet for fett som varierer mest etter hundens aktivitetsnivå, mens proteinbehovet ikke ser ut til å variere særlig mye. Høyt fettinnhold alene garanterer ikke høyt energiopptak. Skal hunden nyttiggjøre seg fettet bør det være flytende ved hundens egen kroppstemperatur (d.v.s. oljer som oppbevares i kjøleskap bør helles over maten og så stå og få romtemperatur før det serveres. Man bør velge fett fra friske animalske råvarer og fra oljer.
Dette at hunden i liten grad svetter gjør at den ikke greier å nyttiggjøre seg store mengder karbohydrater som vi ofte ser at menneskelige idrettsutøvere propper i seg. Store mengder karbohydrater (f.eks. tørrfor…) hemmer faktisk hundens ytelse, og gir stort sett bare økte mengder avføring, og derved større mengde væsketap.
Alt i alt vet man at det viktigste for hunden din er væskebalansen, at urinen er blank, ikke gul. Passer du på dette vil nok hunden yte bra. Om vinteren er det lett å glømme hundens væskebehov, enda det er lettvint å ha en termos med buljong til hunden, og gi den 2,5 desiliter for hver times hard aktivitet. Streng kulde gir like stort væskebehov som sterk varme. Hvis hunden spiser snø hjelper dette lite. Det gjør egentlig vondt verre… Den kalde snøen må hunden bruke mye energi på å varme og derved taper den mer energi og vann på å gjøre dette enn det den faktisk får vann utav snøen.
Det er urinen vi ser det på om hunden får i seg nok væske. En hund som ikke tisser etter at den har reist seg fra hvile, og som har gulfarget og i verste fall mørkegul urin, trenger mer væske.
Man trenger ikke bruke kjøttsuppe, men da må man sørge for å koble dem og roe dem ned ved en bekk omtrent en gang i timen. Om de vil, drikker de. Husk på at hundene forbruker energi hvis vannet er kaldt. På vinteren uten åpne bekker ol må man ha med seg lunka vann/kjøttsuppe. Da bør man gi hunden godt med drikke en gang i timen. Eller fire, fem desiliter annenhver time, noe som krever en liten pause etterpå.
Mange kjenner for øvrig til at hester ikke skal ha masse vann like etter aktivitet. For hunder er det med sluking av for mye vann ikke noe problem. Drikker de for mye så kaster de vannet opp igjen, hvilket er helt udramatisk.
Dersom du syns dette med hyppig tilbud om drikke for hunden er noe pjatt og fjas, så kan du la det være og heller gi hunden vann når den viser tydelig tegn på tørste. I så fall yter den noe mindre, og gir seg tidligere, men under normale forhold tar den neppe skade av det.
Kilder :
Selvopplevde erfaringer og samtaler med instruktører og andre i NRH og veterinærer
”Din hund Söker” av Sven Järverud og Gunvor af Klinteberg Järverud.
Diverse artikkler skrevet av Jan Vidar Dahle og Marit Honerød Hoveid, Kobuk.