I denne artikkelen skal vi se på hva halsmelding er, momenter under innlæring av halsmelding og diskuterer fordeler og ulemper ved halsmelding. Halsmelding kan brukes i mange sammenhenger i brukshundsarbeid,men i denne artikkelen fokuserer vi på funn av personer og gjenstander i ettersøkningsarbeid (typisk rundering og teigsøk).
1. Hva er halsmelding?
Med halsmelding menes at hunden, ved funn, forteller hundefører om funnet gjennom å bjeffe/halse.
Vi kan dele inn i to hovedtyper halsmelding:
- Standhals
Med standhals menes at hunden halser ved funnet helt til hundefører kommer ut til funnet. - Pendelshals
Med pendelhals menes at hunden veksler mellom å halse ved funnet og ved hundeføreren.
Halsemelding er en av to godkjente meldingsformer i NRH i ettersøkningsprogrammet. Programmet sier følgende om halsmelding (jfr. 1.1.1, Generelle bestemmelser, NRHs godkjenningsprogram).
- Halsmeldingen skal komme uoppfordret og uten påvirkning fra hundefører eller figurant.
- Halsmeldingen skal foregå i umiddelbar nærhet av figurant eller fører, eller vekselvis hos disse.
- Det tillates at en hund som melder hos figuranten deretter tar kontakt med hundefører, for så å returnere til figuranten og gjenoppta meldingen.
Dette betyr at både standhals og pendelhals faller inn under NRHs definisjon av halsmelding.
I denne artikkelen skal de i hovedsak handle om standhals.
2. Innlæring
Dette avsnittet handler om hva som er en tilfredsstillende halsmelding i NRH. Vi skal også se noen prinsipper for innlæringen av halsmelding og ta for oss noen hovedmomenter i innlæringen av halsmelding.
Det finnes mange måter å lære inn halsmelding på, og vi kommer derfor ikke til å gå i detalj om hvordan man lærer inn halsmelding.
2.1. Målsetting
For å kunne ha en tilfredsstillende halsmelding for godkjenning i NRH må hunden ved funn:
Så raskt som mulig, på eget initiativ, sette i gang å halse i passe avstand fra figurant/gjenstand. Halsen skal være vedvarende helt til hundefører kommer til funnet og avslutter meldingen. Dette skal fungere på figuranter som ter seg på forskjellig hvis -for eksempel liggende, gående, utilgjengelig osv.
Mange ønsker at helsmeldingen skal skje sittende en halv meter foran figuranten, men det er ikke nødvendig i henhold til programmet.
2.2. Prinsipper
De følgende prinsippene er generelle og uavhengig av dressurmetode.
2.2.1. Lær inn halsmeldingen utenom søksøvelsene
Hunden bør være trygg på øvelsen før den settes inn i søksøvelsene. Det er ikke hensiktsmessig å trene inn alle varianter av figuranter med en gang, men når man ønsker å innføre en ny type figurant, for eksempel gående, må dette trenes inn separat før man legger det inn i søksøvelsen. Dette vil være lettere for hunden etter hvert som halsmeldingen blir mer og mer generalisert.
2.2.2. Lær først halsmeldingen inn på deg selv
Det er hensiktsmessig å trene inn meldingen på deg selv, eller en fast person først. Dette gjør at hunden under innlæring kan forholde seg til noen den er trygg på. Samtidig er lettere for selv å forme halsmeldingen slik man ønsker den.
2.3. Momenter ved innlæring av halsmelding
Rekkefølgen for momentene er ikke gitt, men dette bør være en grei rekkefølge. Disse momentene må repeteres for hver variant av figurant (liggende, gående osv.).
2.3.1. Lær hunden til å bjeffe
Det finnes flere måter å få halsen i gang. Her vil jeg nevne to hovedformer:
- Gjennom jakt
Her bruker man en leke hunden er glad i. Man «frustrerer» hunden ved å la den nesten få tak i byttet. Etter noen «finter» blir bytte liggende i ro. Når hunden kommer med en lyd belønnes den. - Gjennom shaping
Her finner man en situasjon hvor hunden bjeffer og belønner hunden. For eksempel hvis hund bjeffer på støvsugeren.
2.3.2. Lær hunden avstand og plassering i forhold til figurant.
Alt ut i fra hvordan man ønsker at meldingen skal være, må man trene inn plasseringen til hunden i forhold til figuranten. De mest vanlige variantene er:
- Sittende/stående foran figurant
- Ryggende foran figurant
- Tilfeldig posisjon og plassering rundt figurant
Avstanden er av betydning. I NRH sammenheng er det ikke ønskelig med en hund som er for tett opp til i figuranten. Den bør være, ihvert fall, en halv til en meter fra figurant.
2.3.3. Sett meldingen inn i søksøvelsen
Når hunden så kan springe bort til en figurant og starte halsmeldingen er det på tide å sette meldingen inn i søksøvelsen. Dette kan gjøres ved at man i starten lager situasjonen lignende den man har ved innlæring av meldingen. Hunden bør kunne meldingen så godt at den ikke lurer mye på hva den skal gjøre når den blir satt inn i søksøvelsen.
2.3.4. Hvor lenge skal hunden halse?
Ved funn er det veldig greit at hunden begynner å melde med en gang. For å få til det kan det være greit å belønne hunden etter bare 1-2hals. Hunden trenger ikke å halse til hundefører kommer ut hver gang. Lengden på meldingen bør variere fra ett hals til at hunden halser i flere minutter (til føreren kommer ut).
2.3.5. Lær hunden rutiner for å avslutte meldingen
For å få meldigen til å bli komplett må hunden melde helt frem til føreren kommer ut til funnet og avslutter. Dette kan gjøres på mange måter, men hovedprinsippet er at hunden ikke skal være til sjenanse for funnet, og at hunden skal få betalt for jobben.
2.3.6. Hva når hunden er sliten
Det er viktig at hunden også melder når den er sliten. Da erdet viktig å belønne hunden raskt for at den har kommet i gang med meldingen. Dette kan man trene på selv ved å kjøre hals trening under kondisjonsøkter. For eksempel ved sykling eller svømming.
2.3.7. Lær hunden å halse i mange forskjellige miljøer
Det er viktig å generalisere halsmeldingen slik at hunden melder i forskjellige miljøer og på forskjellige typer figuranter. Tren hals på figuranter som er på en åpen plass, i et rom, under en konteiner, i skogen osv. Her er det bare fantasien som setter grenser.
3. Figurantarbeid
Når man er figurant for en halshund er det noen ting man skal være spesielt oppmerksom på:
- Følg instruksene til hundeføreren.
- Belønningen skal komme …
- når hunden halser.
- når hunden har fokus på figuranten.
- nårhunden er plasser der føreren ønsker det.
4. Fordeler og ulemper
4.1. Fordeler
- Mange hunder tenner/ selvforsterkende på å få halse.
- Mindre springing fordi man ikke har påvisningsdelen.
- Man er ikke avhengig av bringkobbel/bitt (som også kan henge fast i kratt etc..)
4.2. Ulemper
- Kan være vanskelig å høre.
- Kan være vanskelig å halse når hunden er sliten.
- Kan bli en mental belastning for hunden ettersom den er nødt til å forbli hos figuranten til hundefører kommer – hunder med litt dårlig mot.
- Man får ikke så lett fremslag, som lett kommer ved bringkobbel
- Man trenger innledningsvis erfarne figuranter på halshunder
- Noen kan bli litt skremte av halshunder.
5. Avslutning
Jeg vil påstå at halsmelding er en vanskeligere øvelse å trene inn enn bringkobbelmelding, men det er en veldig artig øvelse å trene inn. Ved riktig innlæring vil man ikke bare få en fin halsmelding, men også økt figurantinteresse.
Jeg håper denne artikkelen har gitt noen tips til deg som vurdere halsmelding, eller holder på å trene inn halsmelding.
Lykke til!