Speedy ble godkjent redningshund i ettersøkning den 2. juli 2005, på hovedkurset i Midt-Norge, og ble regodkjent sju ganger.
Vi begynte å trene i NRH i februar 2003 etter å ha sett Paul Enoksen og faren til Speedy, Dino, i aksjon på en NRH-trening. Vi hadde da så vidt begynt å trene agility. Speedy var veldig lærevillig, utrolig ivrig og lærte fort, til tider raskere enn meg.
Det var stort å bli godkjent og delta på leteaksjoner sammen med ham. Jeg har kommet ut av tellingen mht. antall leteaksjoner vi deltok på, men vi gjorde tre funn sammen, vi to. Han ble også godkjent i ettersøkning med matmor Aud. De to re-godkjente to ganger, og deltok på flere aksjoner sammen.
Speedy vokste opp sammen med Odin, og var veldig avhengig av ham. Han sørget tydelig etter at Odin døde i juni 2015, men han kom seg utover høsten og ble re-godkjent for sjuende gang den 22. november 2015. Vi stilte etterpå på noen leteaksjoner, den siste våren 2016.
Speedy ble utover våren merkbart dårligere som en følge av problemer med bakpart og prostata, og i juli bestemte jeg for å pensjonere ham, etter vel 11 år på tjenestelista.
Jeg håpet at han skulle få en lang og fin pensjonisttilværelse, men jeg innså etter hvert at jeg måtte ta den tunge veien til veterinæren med ham tidligere enn forventet. Han sovnet inn hos vår gode treningskamerat Marit Brevik, som han kjente godt fra utallige treningsøkter, ti på sju mandag den 3. oktober.
Speedy gjorde en viktig jobb i den norske redningstjeneste i mange år. Vi er veldig takknemlige for det, begge makkerne dine, men savnet er allikevel dypt.
Hvil i fred, gutten! Vi i sees på den andre siden av regnbue-broen!
Hilsen matfar og makker Kaare og matmor og makker Aud
