Æresmedlem i NRH, Beret Rambech

Det er med sorg og vemod vi har mottatt beskjeden om at Beret døde 2. november. En stor, liten kvinne som satte sitt preg på den gang så mannsdominerte Foreningen Norske Lavinehunder (senere Norske Redningshunder) i organisasjonens tidlige år.
Beret ble medlem på midten av
1960-tallet. Den gangen var det ikke bare for en kvinne å søke om medlemskap.
Tjenesten ble ansett å være for tøff for kvinner generelt slik at søknader fra
kvinner ble stemt over i styret. Det som gjorde Beret spesielt kvalifisert var
at hun hadde klatret i fjell sammen med Ralph Høibakk. Hun deltok på
lavinehundkurs første gang i 1966. Under lavinekurset på Finse i 1968 brakk hun
benet under utmarsjen og måtte sendes med toget til Oslo. Andre ville kanskje
ha satt punktum for redningshundkarrieren der, men Beret lot seg ikke skremme.
Allerede samme sommer deltok hun på sommerkurset på Sinober i Oslomarka. Hun
ble etter hvert hundefører, dommer og instruktør i godkjenningsgrenene lavine
og ettersøkning. Hun ble valgt til sekretær i styret et par år etter at hun ble
inntatt som medlem, idet hennes kvaliteter i yrket som journalist gjorde henne
spesielt egnet. Arkivet var den gang i en banankasse og relativt kaotisk og usortert.
Beret gjorde en formidabel innsats i å samle og rekonstruere arkivet. Dette avstedkom
mye arbeid og hun hadde i denne anledning en utstrakt kontakt med personer i og
utenfor organisasjonen. Arkivet har etter dette fungert etter hensikten. Beret
hadde også verv som medlem av fagtekniske utvalg og var ett av de første
medlemmene i beredskapskomiteen. Hun ble opprinnelig utnevnt til fagteknisk
utvalg nærmest som sekretær, men tillot ikke å bli kneblet på den måten. Hun
hadde klare meninger om organisasjonens utvikling både redningsteknisk og
hundefaglig. Beret satt også i Lov- og håndbokkomiteen fra midten av
1970-tallet og var redaktør av foreningens medlemsblad i flere år. Hun startet
prosessen med å modernisere bladet og gjøre det mer faglig rettet.
Beret var aktivt med og dømte godkjenningsprøver helt fram til for få år siden. Vi er flere som har gått med Beret bak oss i prøvesammenheng så sent som på begynnelsen av 2000-tallet.
Beret ble tildelt organisasjonens æresmedlemskap i 1980 og var eneste kvinne med denne utmerkelsen helt fram til 2010.
Vi er svært takknemlig for Beret sin innsats. Hun var aktiv i mange år og bidro til å utvikle Norske Redningshunder til en landsomfattende redningshundorganisasjon som i dag er en viktig ressurs i den frivillige redningstjenesten.
Kvinneandelen i Norske Redningshunder er i dag på 50 %. Beret var også med og tråkket disse sporene for oss.
Vi lyser fred over Berets minne.
På vegne av venner i Norske Redningshunder
Tove Dreierstad
styreleder