Med seg har de hver sin labrador, Stella og Toya. Stella er Jan Mortens femte lavinehund, mens Toya er Ingrid Martines første.
- Jeg har holdt på med redningshund siden 1975, forteller Jan Morten. Da Ingrid Martine var liten, ble hun med faren på påskeberedskapen. Han anslår at han har sittet mellom 12-15 ganger på vakt her i påskeuka.
- Fasilitetene har tatt seg opp. I begynnelsen lå vi på feltsenger ute i branngarasjen, minnes Jan Morten.
Lavinehundekvipasjene sitter i beredskap sammen med et helikoptercrew på to, samt frivillige fra Lom og Skjåk Røde Kors.
- Det tar et par dager å akklimatisere seg til dialekten, ler Jan Morten. Tiden kan være lang mellom alarmene, og enkelte år skjer det (heldigvis) lite i fjellet. Da benytter hundeførerne tiden til å trene hund, som for eksempel å gå spor. De får også noen lufteturer med helikopteret.
- Og så tvinner vi litt tommeltotter.
Ingrid Martine, som er flasket opp med redningshund, godkjente sin første lavinehund for et år siden. Nå synes hun det er kjekt å samle erfaring, blant annet ved å sitte i beredskap i Lom. Men hun er ikke alene på vakt denne påsken.
- Det kommer en liten en i juli, forteller Ingrid Martine. Så egentlig er de tre generasjoner på fjellredningsstasjonen dette året. Om det blir en gutt eller jente, vet hun ikke ennå.
- Men jeg er ganske sikker på at det blir en hundefører.
