Den greske omstreiferen som ble redningshund

Dette er historien om Spike, 5-pakninger med ankelsokker og leverpostei – og om Carita som trosset fordommene og gjorde en herreløs gatehund til en del av redningstjenesten i Norge. 
Carita og Spike Foto: Aud Ingebjørg Barstad

Dette er historien om Spike, 5-pakninger med ankelsokker og leverpostei – og om Carita som trosset fordommene og gjorde en herreløs gatehund til en del av redningstjenesten i Norge. 

Året er 2012, og Carita Leirivaara skal på sydentur – til Kos i Hellas. Sammen med venninnen skal Carita sole seg, bade, shoppe og danse. Hva denne turen skulle bety for retningen livet hennes skulle ta, ante hun ingenting om da flyet lettet fra Norge og satte marsjfart mot sydligere strøk. 

Den sorte hunden 

- Jeg kunne ikke se den andre veien, det har jeg aldri fått til, forteller Carita. Hun har alltid hatt et stort hjerte for dyr som har det vanskelig, og på sine reiser rundt om har hun alltid følt en plikt til å hjelpe. Så da den magre, sorte hunden dukket opp på gata i Hellas, kunne hun ikke late som ingenting. 

- Det var tydelig at han slet, forteller Carita. 

- Jeg smuglet han med meg inn på hotellet, ga ham et bad og la ham på kjøkkengulvet. Dagen etter våknet jeg med en gresk hannhund i armkroken og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. 

Kom tilbake 

Venninnen foreslo å kalle hunden for Spike, etter hunden hun hadde som barn. 

- Vi slapp ham ut igjen, og han forsvant bortover gata. Borte ble han, og vi slo oss til ro med at han hadde fortsatt sitt vante liv, forteller Carita. Men da jentene kom tilbake til leiligheten om kvelden satt han der igjen – og ventet. Spike var tynn og puslete. 

- Han nektet å gå fra meg. Det var da jeg skjønte at jeg måtte skaffe ham et sted å bo.  

De som kjenner Carita kjenner også historien om Spike. Men utad har hun ikke villet fortelle hvordan det gikk til at den greske gatehunden endte opp i Norge for over ti år siden. 

- Dette var før reglene kom om import av gatehunder til Norge, sier Carita. 

- Jeg vet at mange synes det er feil å hjelpe gatehunder på denne måten, og det har ført til at jeg sjelden forteller om bakgrunnen til Spike. Nå er han trolig over 14 år, og jeg synes det er greiere å dele historien. 

Adopsjon 

Som alle sydenturer tok også Caritas slutt, og spørsmålet var hva som skulle skje videre med Spike. Han fikk en tur til veterinæren, som også sjekket litt rundt om det fantes et shelter som kunne ta i mot hunden. Til slutt fant de en mann som tok vare på dyr, og han tok oppdraget med å finne noen som kunne gi Spike et varig hjem. 

- Han fant et tysk par som ville ta i mot Spike. De kunne adoptere ham, sier Carita. Hvis nå ikke hun ville ha ham? Så kunne mannen hjelpe henne med papirene? 

- Spike visste hvor hjem var. Det var hos meg.  

Møtet på flyplassen 

Dermed var det avgjort. Grekeren skulle bli nordmann, og den dyrekjære mannen på Kos skulle passe på Spike inntil det formelle var i orden. Etter en stund var tiden kommet, og Carita satte seg i bilen for å kjøre til Tyskland, dit Spike skulle komme med fly. 

Øyeblikket på flyplassen glemmer hun aldri. 

- Det var en mager hund som kom krypende ut av buret, men da han så meg kjente han meg igjen med en gang, og ble hoppende glad, forteller Carita. Hunden som normalt veier rundt 20 kilo veide bare 10,5 da de møttes igjen på flyplassen i Tyskland. 

- Han var svak, og slet med å ta til seg næring. Jeg tror ikke han hadde levd så lenge hvis han ikke hadde blitt med meg. 

Treningen begynner

Vel hjemme i Norge startet den nye hverdagen for Spike, sammen med Carita og hunden hun hadde fra før. Spike, som var vant til å jakte sin egen mat, løp etter rådyr, men ville ikke leke med mennesker. Carita meldte seg på grunnkurs i lydighet med Spike, men han hadde ingen forsterker. Selv ikke et raid i ferskvaredisken på Meny kunne gjøre Spike interessert i trening med Carita. 

- Men så begynte jeg å trene med Asker Hundeklubb. De tok varmt i mot oss og hadde trua. Den hjelpa jeg fikk der gjorde at jeg bestod appellen i NRH, og ble B-godkjent, forteller Carita. 

Veien mot godkjent redningshund var godt i gang, men det buttet fortsatt litt i mot. 

- Det var mange sterke stemmer og meninger i NRH, og jeg visste ikke hvem jeg skulle høre på, sier Carita. Terje og Inger Østlie ble til stor hjelp for henne. 

- Hvis du får lek i denne hunden, så skal jeg hjelpe deg videre, sa Terje til meg.  

Dermed måtte Carita tenke kreativt. Hva trigget egentlig lek hos Spike? 

- Han stjal ankelsokker som en jævel, så jeg prøvde med det, og tok med sokker på trening. Og det var gøy! 

Ankelsokker og leverpostei 

Etter hvert ble det ankelsokker fra HM og leverpostei som var meningen med livet for Spike. Rundering ble favoritten. Spike var litt brå, og velta figurantene i løypa. Det ble rett og slett litt for gjevt å løpe etter alt dette gode som fantes ute i skogen. 

- Han runderte som ei klokke: 50 meter ut, 20 meter fram og 50 meter inn. De siste årene han runderte gikk han stort sett helt feilfritt. Men sporet var vanskeligere, for hvis jeg holdt igjen i lina stoppet han.  

Carita og Spike tok runderingsprøva på første forsøk, men strøk på sporet. Da det endelig satt, og gatehunden var blitt redningshund i Norge, måtte Carita stoppe opp og tenke over reisen de hadde hatt sammen. Fra den magre, sorte skyggen av en hund på gata i Hellas, til den energiske Spike som runderte som en gresk gud. 

- I det han tok tak i den jakka som lå i enden av sporet var vi godkjente! To år tok det. Han var aldri et dårlig individ, og jeg stod i alle kampene der folk sa at dette aldri kom til å gå. Jeg vil ikke anbefale noen å importere en gatehund, men det var sånn det ble med Spike og meg, og jeg nøt seieren. 

Underdog 

Siden har Spike og Carita kommet til sporet i The Challenge (brukshundkonkurranse på Sølen), de har trent lydighet og gått mange leteaksjoner sammen. Nå er Spike kanskje over 14 år, i alle fall i følge beregningene. Fødselsdatoen hans er det jo ingen som vet. Men hva Spike har betydd for Carita, det vet hun. 

- Spike er underdog´en. Det er vanskelig ikke å heie på ham. Han har alltid gitt 120 prosent, selv med oddsene mot seg, sier Carita. 

- Han har lært meg at det meste er mulig. Bare man får en 5-pakning med ankelsokker fra HM. 

Foto: Ingeborg Wilhelmsen
Foto: Ingeborg Wilhelmsen
Scroll to top