Organisasjonens historikk i kortversjon

Norske Redningshunder (NRH) er en landsomfattende humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonens formål er å utdanne hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten og å spre opplysning om hundens muligheter til å finne mennesker som er savnet.

Norske Redningshunder (NRH) er en landsomfattende humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonens formål er å utdanne hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten og å spre opplysning om hundens muligheter til å finne mennesker som er savnet.

Kaare F. Skalstad og hans hund Heidi var Norges første lavinehundekvipasje. Tanken om å bruke hund i redningstjenesten oppsto under en redningsaksjon etter et snøskred på Upsete i 1947. Kaare la merke til at en liten hund tilhørende en hytteeier viste interesse for et område i skredet. Hunden snuste og gravde litt med poten og fant en vott. Den mistet så interessen og gikk videre. På dette stedet ble det satt i gang søk med sondestenger og det ble gjort funn. Kaare kunne ikke glemme opplevelsen med hunden og begynte å bygge videre på tanken om å utnytte hundens luktesans til å finne mennesker som er savnet.

I 1956 så Foreningen Norske Lavinehunder (FNL) dagens lys under ledelse av Kaare F. Skalstad. Fra den spede begynnelse med syv hundeførere på det første kurset har Foreningen Norske Lavinehunder vokst til en landsomfattende organisasjon. I perioden 1956 til 1983 opererte organisasjonen med landsdelskontakter for å ivareta kontakten med medlemmer i vårt langstrakte land. Disse var direkte underlagt styret. Årsmøtet var organisasjonens høyeste myndighet med styret som ansvarlig mellom årsmøtene. Etter årsmøtet i 1983 ble organisasjonsformen endret til den form den har i dag.

Landet er nå inndelt i distriktsorganisasjoner med egne styrer som rapporterer til hovedstyret. En del distriktsorganisasjoner har også lokale lag som rapporterer til distriktsstyret. Det blir nå avholdt representantskapsmøter som er organisasjonens høyeste myndighet. På disse møtene sender hver distriktsorganisasjon to delegater med tale- og stemmerett. I organisasjonens vedtekter er det nedfelt hvordan representantskapsmøtene skal forberedes og gjennomføres. I perioden 1984 til 1998 ble representantskapsmøtene avholdt hvert år. Organisasjonen skiftet i 1992 navn til Norske Redningshunder. Fra 1998 ble perioden mellom representantskapsmøtene endret til to år etter vedtak på representantskapsmøtet.

I august 1999 ble det for første gang sendt sivile hunder ut av Norge på redningsoppdrag. Etter jordskjelvet i Tyrkia reiste åtte ruinsøksekvipasjer og tre ledere fra Norske Redningshunder nedover på oppdrag fra Utenriksdepartementet for å bistå med søksarbeidet. I romjulen 2003 ble gruppen Norwegian Search and Rescue Team sendt til Bam i Iran for å bistå etter jordskjelvkatastrofen der. Norwegian Search and Rescue Team, NORSAR, består av ekvipasjer og stab fra Norske Redningshunder, redningsmannskaper fra Oslo Brann- og Redningsetat samt medisinsk personale fra Norsk Luftambulanse. Organisasjonens ruinsøksekvipasjer og NORSAR har ved flere anledninger vært satt i utvidet beredskap i forbindelse med jordskjelv og andre katastrofer i utlandet.

NRH har nå på landsbasis ca 180 godkjente ettersøkningshunder, 78 lavinehunder og 20 ruinsøkshunder i døgnberedskap. Ekvipasjene (hund og fører) har en gjennomsnittlig tjenestetid på seks til syv år.